Emily Dickinson (1830-1886) rakk å skrive svært mykje spennande lyrikk i løpet av dei 56 åra ho fekk leve. Eg liker så godt slike enkle tekstar, kor det som er sansbart blir gjort tydeleg, slik som dette diktet, "The grass":
Emily Dickinson
The grass so little has to do, --
A sphere of simple green,
With only butterflies to brood,
And bees to entertain,
And stir all day to pretty tunes
The breezes fetch along,
And hold the sunshine in its lap
And bow to everything;
And thread the dews all night, like pearls,
And make itself so fine, --
A duchess were too common
For such a noticing.
And even when it dies, to pass
In odors so divine,
As lowly spices gone to sleep,
Or amulets of pine.
And then to dwell in sovereign barns,
And dream the days away, --
The grass so little has to do,
I wish I were the hay!
I love her poems too. Can you speak English??
ReplyDeleteI do speak, read and understand english. But my grammar is not good enough for me to be comfortable with blogging in english.
ReplyDeleteSå vackert... jag tycker också mycket om Emily Dickinson.
ReplyDeleteFint! Dickinson är riktigt bra!
ReplyDeleteJeg er også glad i Dickinson. Har akkurat lånt den nye gjendiktningen av henne.
ReplyDeleteTycker om den dikten!!!
ReplyDeleteJag tycker mycket om bilden av henne. Är det en tavla eller ett collage eller vad?
ReplyDelete