Eg kom nyleg over dette sterke diktet om søking etter identitet:
"Detalj av usynlig novemberlandskap"
av Inger Hagerup
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.
Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Der stod engang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når for jeg vill?
Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.
3 comments:
Nydelig - og sterkt, som du sier!
Tack Bai, för en otroligt fin dikt.
Det var et nydelig dikt! Og som du selv sier; sterkt!
Jeg likte spesielt godt bildet av skodden som vi noen ganger har på innsiden.
Post a Comment