Showing posts with label Av Tomas Tranströmer. Show all posts
Showing posts with label Av Tomas Tranströmer. Show all posts

Oct 6, 2011

Gratulerer Tomas Tranströmer!

I år seier eg også "Äntligen!", og jubler over at svenska akademien endeleg har våga å gi sin eigen, store lyrikar, Tomas Tranströmer nobelprisen. Det er han vel unt.

Tranströmer har skrive mange flotte dikt, her er to av mine favorittar:

"Stationen"
Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!


"Minnena ser mig"
En junimorgon då det är för tidigt
att vakna men för sent att somna om. 
Jag måste ut i grönskan som är fullsatt
av minnen, och de följer mig med blicken. 
De syns inte, de smälter helt ihop
med bakgrunden, perfekta kameleonter. 
De är så nära att jag hör dem andas
fast fågelsången är bedövande.

Birgitte Steffen Nielsen har skrive ei avhandling om Tranströmer som heiter Den grå stemme, og det er ei veldig passande overskrift for Tranströmer sitt forfattarskap. For stemmen hans er grå, i den forstand at dikta hans er jordnære og kvardagslege, det same er billetbruken. Og samtidig er Tranströmer sine dikt heilt spesielle. Han er absolutt ein diktar som fortener å bli verdsett med nobelprisen. Eg håper vi slepper å måtte forhalde oss til sure amerikanarar, som gnåler om kameraderi igjen. Eg jubler over at Svenska Akademien endeleg våger å gi prisen til ein av sine eigne, igjen. 

Apr 4, 2011

Lyrikk (seint) på ein søndag - T

På grunn av sjukdom, har bloggen blitt nedprioritert i det siste, men eg er her altså. Og nå er det søndag (eller natt til mandag, med likevel...), og vi skal tenke på lyrikk på T.

1. Eit tablå er eit omgrep som er inspirert av biletkunsten. Eit tablå er noko som viser fram ein situasjon. I litteraturen finn vi det oftast brukt i dramatikken, som eit levande oppstilt bilete, med form som eit maleri. Vi kan også finne det i lyrikken. Nokre dikt maler eit bilete, eller eit tablå. Vis fram eit slikt dikt.

2. Tid er noko som ofte blir tematisert i diktform. For kva er tida, og korleis er forskjellen mellom den subjektive opplevinga av tida og tida som verkeleg går? Presenter eit dikt som - på eit eller anna nivå - tematiserer tida.

3. Presenter eit dikt av ein forfattar på T.

-----------
1. Eit av dei tablådikta eg synest er veldig fine, er William Carlos William sitt namnlause dikt:
So much depends
upon

a red wheel
barrow

glazed with rain
water

beside the white
chickens.
2.
Eg trur det diktet eg har lese, som seier mest om tida, er Gunnar Ekelöf sin diktsyklus En Mölna-Elegi. Heile verket er på over 60 sider, men ein liten passasje kan eg gjengi her:
Vindsus och vågstänk
Vågsus och vindstänk
Vågornas sus mot vinden
kylig mot pannan och kinden –
ensamheten och du
evigt på samma kryss:
Ett evigt då som blir nu
Ett evigt nu som nyss
3.
Eg har visst ei greie for svensk lyrikk (er det fordi svensk er særleg lyrisk, som språk?), og Tomas Tranströmer er ein av dei diktarane eg liker veldig godt. Eit velkjent, men likevel svært godt dikt er "Minnerna ser mig":
En junimorgon då det är för tidigt
att vakna men för sent att somna om.

Jag måste ut i grönskan som är fullsatt
av minnen, och de följer mig med blicken.

De syns inte, de smälter helt ihop
med bakgrunden, perfekta kameleonter.

De är så nära att jag hör dem andas
fast fågelsången är bedövande.

Dec 11, 2009

11. desember - Tomas Tranströmer

Tomas Tranströmer (f. 1931) blir stadig nemnd når ein snakkar om nobelpriskandidatar. Men ingen trur svenskane våger å gi prisen til ein av sine eigne, og mange meiner at dette er grunnen til at han ikkje vinn. Prisvinnar eller ikkje, han skriv vakre dikt. Og her er ein av mine favorittekstar.

"Stationen"

Ett tåg har rullat in. Här står vagn efter vagn,
men inga dörrar öppnas, ingen går av eller på.
Finns några dörrar ens? Därinne vimlar det
av instängda människor som rör sig av och an.
De stirrar ut genom de orubbliga fönstren.
Och ute går en man längs tåget med en slägga.
Han slår på hjulen, det klämtar svagt. Utom just här!
Här sväller klangen ofattbart: ett åsknedslag,
en domkyrkoklockklang, en världsomseglarklang
som lyfter hela tåget och nejdens våta stenar.
Allt sjunger. Ni skal minnas det. Res vidare!

(Dikter -1954)