Aug 17, 2010

Før jeg brenner ned

Gaute Heivoll
Før jeg brenner ned
304 sider
Tiden, 2010.

Den siste helga i ferien skulle eg bruke til å vere i fjellet og gå turar i områda rundt hytta. Men eg hadde tatt med meg Gaute Heivoll sin siste roman, Før jeg brenner ned, ein roman som var så fengslande, at det var såvidt eg kom meg ut døra. Eg måtte bare lese eit kapittel til...

Før jeg brenner ned er ein roman basert på dei sanne historiane om pyromanen som gjekk laus i Finsland i Vest-Agder, våren 1978, den unge guten som startar ti brannar og som nesten tek livet av fire eldre menneske. Samtidig er det historia om den vesle guten som blei døypt i Finsland kyrkje den 5. juni 1978, medan heile bygda var på utkikk etter pyromanen. Og denne guten er Gaute Heivoll, forfattaren og det forteljande eget i romanen. For parallelt med den spennande forteljinga om brannane frå 1978 skriv Heivoll svært gripande om då han fann ut at han skulle skrive denne forteljinga, samtalane med dei som hugsar denne tida i 1978 og etterkvart sin eigen barndom og oppvekst i bygda der det brann. Og på ein gripande måte blir historia til dei to gutane frå Finsland fletta inn i kvarandre: Dei er begge eineborn. Dei er begge litt aleine, litt annleis enn andre born i skuletida. Dei er begge flinke og snille gutar, og folk har tru på at dei skal kunne bruke evnene sine til noko stort. Dei lærer begge å spele piano av Theresa. Og dei opplever begge ting i livet som får galskapen til å blusse opp inni seg. Men der pyromanen begynner å tenne på hus, begynner forfattaren å skrive. Denne parallellføringa av forteljingane skaper ein god komposisjon av romanen og samtidig gir han boka eit svært godt driv.

Boka har eit svært sterkt spenningselement, til tross for at lesaren tidleg får vite kven pyromanen er og at han blir arrestert. Spenninga blir på eine sida bygga opp om korleis han vil bli avslørt, samtidig er det også ei sterk spenning knytta til forfattaren og eget si eiga historie. Begge historiene er ei samanblanding av fakta og fiksjon, som skapar ei anna form for spenning. I eit intervju i Dag og tid for to veker sidan sa Heivoll om denne samanblandinga:
Lov å lyga
Heivoll har oppsøkt fleire av dei som opplevde pyromanen og fått dei til å fortelja om dramaet.
– Men eg måtte ta nokre steg til sides for røyndomen for å få til å skriva historia, og difor har det vorte ein mosaikk av fakta og dikting. Eg har fiksjonalisert brannstiftaren. Både han og foreldra hans har fått andre namn, medan andre er omtalte med sine eigne namn. Eg vart nøydd til å byggja opp pyromanen frå botnen av.
– Vil du kalla boka ein «dokumentarroman»?
– Nei, eg kallar det ein roman. Boka må ikkje lesast bokstavleg eller dokumentarisk. Skrivinga førde til ei erkjenning om at det faktisk er lov til å lyga – først og fremst om meg sjølv.
Romanen har fleire lag, han er både forteljing og metaforteljing, i og med at forfattaren skriv seg sjølv og skriveprosessen inn i teksten. Denne samanblandinga av fakta og fiksjon, av forteljing og metaforteljing er svært elegant og ho fungerer godt og gir forteljinga eit godt driv. Og denne eksperimenteringa med fleire lag av verkelegheit i forteljinga går ikkje på bekostning av den gode historien som blir fortald.

Før jeg brenner ned
er noko så sjeldan som ein velskriven og spennande pageturnar, med høg litterær kvalitet. Eg kjende sjølv på redsla og frykta, etterkvart som ho spreidde seg hos bygdefolket, og eg blei rørt av eget si forteljing. Skildringane av bygda er levande, og eg som knapt nok kjende igjen Nodeland, som er eit togstopp på Sørlandsbanen, satt med ei kjensle av å bli kjend med vegane, folka, vatna og naturen i Finsland. Dette er ein ubeskriveleg godt skriven roman, og Heivoll fortener all den skryten han har fått for boka. Det er bare synd at eg las ho så fort. Ho kunne gjerne vart litt lenger.

11 comments:

Jorid said...

Helt enig, han fortjener all rosen! Får håpe romanen vinner noen litterære priser også før bokåret er omme :-)

Bai said...

Ja, det hadde han fortent! Han fekk i alle fall terningkast 6 i VG, såg eg.

knirk said...

Å, denne har jeg lyst til å lese. Takk for tips.

Silje said...

Eg er så enig! Det er haustens beste for meg! Eg er oppvaksen i Finsland, og kjenner til alle vegene, husa og naturen. Men eg er for ung til å ha ha opplevd brannane, men eg har som Heivoll alltid høyrt om dei. Denne boka er og blir heilt spesiell for meg.

knirk said...

Ble det bokbloggtreff Bai? Hva med en rapport for de nysgjerrige utenforstående?

.¨. Cecilie .¨. said...

Hei!
Gud for en fin blogg, syns designet var utrolig fint! Er det en sånn malside, eller har du laget det selv?
Jobber forresten i bokhandel, og har vurdert å lese den boken lenge siden vi har fått leseeks. på den. Men tror jeg jammen skal lese den i og med at du skrev så pent om den! Morro med boktips, så her kommer jeg til å følge med fremover!

Mvh Cecilie N.

Bai said...

Hei Knirk!
Eg blei sjuk, så eg fekk det ikkje med meg. Men eg trur dei som var der skreiv på facebook at det var ein suksess som skulle gjentakast.

Takk Cecilie. Bakgrunnen er ein mal. Det ligg ei lenke nederst på sida til dei som har laga han.

Rose-Marie said...

For en nydelig bokomtale! Jeg har selv nylig lest boka, og har skrevet en omtale av den. Men din bokomtale tok kaka! ;-)

Hilde said...

Du skriver at du synes boka ble for kort - les den om igjen! - eller lytt til lydboka som kommer snart: http://www.lydbokforlaget.no/node/4456
"Himmelarkivet" som Heivoll ga ut for 2 år siden anbefaler jeg også av hele mitt hjerte! Han bruker noe av den samme sammenblandingen av eget liv, andres levde liv og diktet liv. Den er å få som pocket nå, eller som lydbok på mp3.

Ugla said...

Da har jeg lest den og måtte inn hit for å sjekke hva du mente om den. :-)
Veldig bra bok!

Finslending said...

Er boka like bra om jeg forteller at hovedpersonen "Dag" bodde i Finsland kort tid før han døde, og at ham døde under tre år før boka ble gitt ut, og at nær slekt og nære venner/tidligere kollegaer reagerte svært sterkt på boka og nå filmen.. Noens død, en annens brød = ekstrem kynisme...