Jul 14, 2011

The Boy in the Striped Pyjamas

The Boy in the Striped Pyjamas
John Boyne
Random House Childrens books. 2006.
130 sider



The Boy with the Striped Pyjamas er Bruno si forteljing. Den vesle guten på snart 9 år kjem heim ein dag og oppdager at tjenestejenta Maria pakkar saman tinga hans. Mora forklarer at heile familien skal flytte, og dei reiser frå det flotte huset kor Bruno pleier å skli på rekkverka til eit mindre hus utan rekkverk. Bruno liker ser ikkje der, ikkje minst fordi han ikkje har nokon venner, men også fordi huset er så mykje mindre og han ikkje kan gå på oppdagingsferd i det nye huset. Det er også mange fleire soldatar som går inn og ut av faren sitt kontor. Bruno kjenner seg einsam, i det nye huset. Frå soveromsvindauget ser han eit inngjerda område, og bak gjerdet er det fullt av folk i stripete pyjamasar:
For months now Bruno had been looking out of his bedroom window at the garden and the bench with the plaque on it, the tall fence and the wooden telegraph poles and all the other thnings he had written to Grandmother about in his most recent letter. And as often as he had watched the people, all the differend kinds of people in their striped pyjamas, it had never really occured to him to wonder what that was all about.
It was as if it were another city entirely, the people all living and working together side by side with house where he lived. And were they really so different? All of the people in the camp wore the same clothes, those pyjamas and their striped cloth caps too; and all the people who wandered through his house (with the exeption of Mother, Gretel and him) wore uniforms of varying quality and decoration and caps and helmets whit bright red-and-black armbands and carried guns and always looked terribly stern, as if it all was very important really and no one should think otherwise.
What exactly was the difference? he wondered to himself. And who decided which people wore the striped pyjamas and which wore uniforms?
Bruno vil gjerne leike med desse barna, og har problem med å forstå dei voksne, når dei seier at det er dei i dei stripete pyjamasane som er stengt ute frå resten av verda og ikkje Bruno som er stengt ute frå dei. Etterkvart våger Bruno seg bort til gjerdekanten, kor han blir kjend med guten Samuel. Desse to utviklar eit vennskap gjennom gjerdet som er svært annleis frå dei andre vennskapa Bruno kjenner til.

Det er Bruno som fortel si eiga historie, og alt han ikkje forstår blir også vidarefortalt gjennom niåringen. Eg bruker litt tid på å skjønne at den nye heimplassen "Out-With" er nedskriven med Bruno sin uttalefeil, og først når Bruno ser over gjerdet og ser folka med dei stripete pyjamasane skjønner eg kor dei har flytta. Perspektivet til Bruno er naivt. Han veit ikkje kva Auswitch er. Han veit ikkje at det er krig og han skjønner ikkje at faren er kommandant ved ein konsentrasjonsleir:
After walking for the best part of an hour starting to feel a little hungry, he thought that maybe that was enough exploration for one day and it would be a good idea to turn back. However, just at that moment a small dot appeared in the distance and he narrowed his eyes to try to see what it was. Bruno remembered a book he had read in which a man lost in the desert and because he hadn´t any food or water for several days had started to imagine that he saw wonderful resturants and enormous fountains, but when he tried to eat or drink from them they disappeared into nothingness, just handfuls of the sand. He wondered whether that was what was happening to him now.
But while he was thinking this his feet were taking him, step by step, closer to the dot in the distanec, which in the meantime had become a speck, and then began to show every sign of turning into a blob. And shortly after that the blob became a figure. And then, as Bruno got even closer, he saw that the thing was neither a dot nor a speck nor a blob nor a figure, but a person.
In fact it was a boy.
Det enkle, barnlege språket og dei omstendelege ressonementa, gjer at lesaren forstår meir enn det Bruno sjølv forstår. Dette er også med på å skape ei spenning i teksten. Bruno er bortskjemd og han skjønner ikkje kor vondt denne guten i den stripa pyjamasen har det. Når Samuel fortel at han måtte flytte frå vennene sine, fortel Bruno at det måtte han også. Han ser at Samuel er tynn, og tar med mat til han, men som oftast ender han opp med å spise opp sjokoladekaka på vegen, fordi det er så langt å gå. Og når Bruno klager over at det ikkje går an å leike oppdagar i eit så lite hus, som bare har tre etasjar mot dei fem etasjane i Berlin, merkar eg at eg blir irritert på denne bortskjemde ungen. Samtidig kjenner eg sympati for han, for det er ikkje hans feil at dei voksne vil skåne han for verkelegheita, og ikkje fortel kva som skjer rundt han.

The Boy in the Striped Pyjamas er ei veldig sterk bok, både fordi ho fortel om det grusomme som skjedde i Auswich frå eit nytt perspektiv, men også fordi ho viser korleis den velmeinte beskyttinga Bruno veks opp med, slår heilt feil. Bruno blir uvitande om det som skjer rundt han, noko som får eit svært tragisk utfall. På coveret står det "It hunts your mind for days", og det stemmer. Eg får ikkje historia til Bruno og Samuel ut av hovudet. Ho har gjort inntrykk.

13 comments:

linesbibliotek said...

Veldig fin omtale. Spesielt første sitat var utrolig gripende. Jeg har lagt til i huskelisten min.

Ps. Har du sluttet å oppdatere novelleutfordringssiden?

Bai said...

Nei, ikkje slutta å oppdatere. Eg har bare hatt litt problem med å henge med og fått prioritert det. Eg har tenkt å ta eit rufs nå, som eg har god tid (eg trur eg har stjerna alle novelleinnlegga i google reader, så eg må bare få sett meg ned og gjort det).

Heksa said...

Jeg har ofte lest omtaler om denne boken, men det har aldri kommet frem at det handler om en gutt utenfor Auschwitz, jeg har alltid forstått det som om det var en gutt som selv satt i konsentrasjonsleiren. Dette gjør egentlig boken litt mer interessant, og jeg tror jeg skal putte den inn i ønskelisten min...

Jannicke said...

Fin omtale, ja! Jeg må innrømme at jeg hatet denne boka da jeg leste den selv, men da er det ekstra spennende å lese om den fra et annet perspektiv... :)

Ingrid said...

Jag har länge velat läsa den här boken- den har varit utlånad på biblioteket och därför svår att få tag i- men jag har skrivit upp den på min lista. Tack för din fina recension!

Bai said...

@ Janicke: Korfor likte du ho ikkje?

Anonymous said...

Hei!
Jeg likte denne. Den er godt skrevet, opplevelsene er utfra guttenes perspektiv og det er lett å bli dratt inn i historien . Har sett filmen etterpå og synes den representerte boka overraskende godt. Anbefales
Berit

Bai said...

Eg fekk også lyst til å sjå filmen, Berit. Eg synest ofte det er morsomt å sjå korleis bøker blir tolka gjennom film.

Lena said...

Eg har berre sett filmen, og synest den var grusom nok. Huff!

Stine said...

Fin omtale. Takk! Dette er en bok som leses av alle barna på skolen der jeg jobber, og alle elsker den! (Internasjonal skole i Spania)

Jannicke said...

Jeg syntes Bruno forblir litt for naiv alt for lenge, så det bare blir irriterende, og så tror jeg rett og slett ikke på historien. Jeg tror ikke på bortgjemte hjørner i Auschwitz og muligheten for å utvikle et vennskap mellom en på innsiden og en på utsiden av leiren, og da blir poenget liksom borte. Jeg synes det er mye bedre å lese faktiske historier fra overlevende fra konsentrasjonsleire... f.eks. Det angår også deg av Herman Sachnowitz (norsk overlevende fra Auschwitz), og synes barn heller burde lese Anne Franks dagbok. Men det er meg, da! :)

Bai said...

Naiviteten til Bruno trur eg på, ikkje minst fordi eg har møtt eldre ungar/ungdommar enn han, som er like naive (minst) som han, fordi dei har vekse opp i eit svært beskytta miljø.

Når det gjeld det bortgøymde hjørnet i Auswitch er eg litt einig. Der kjenner eg eg er mindre overbevist om at det faktisk kunne ha skjedd. The Boy in the Striped Pyjamas kan på ingen måte erstatte Anne Franks Dagbok, og eg synest heller ikkje dei to bøkene er samanliknbare. Bruno si historie er fiksjon, men som fiksjon synest ho gir ei sterk - tenkt - skildring av eit mogleg hendigsforløp.

lise said...

Jeg har ikke lest boken, men sett filmen - det var sannsynligvis i forbindelse med historieundervisningen i 9. klasse for 2,5 år siden. Filmen var grei, men perspektivet var ikke så klart som det er i boken.

Det er vel på tide å lese boken også, tenker jeg.