For ei veke sidan, skreiv eg om at eg har oppdaga Neil Gaiman. Gaiman-inspirator Elin var så utruleg snill at ho spurde meg om eg ville ha ei bok av henne, og i dag kom denne boka i posten:
...og nå ser eg jo at biletet som er tatt med det innebygde kameraet på macen min er speilvent. Det har vel si sjarm det også...Nå skal eg inn på bookcrossing og finne ut korleis eg kan registrere boka der. Kan hende eg oppdager noko nytt der også.
Tusen takk for boka, Elin!
Etter at Coraline har åpna døra til det andre, blir ikkje verda slik ho eingong var. Coraline må tilbake til den andre verda for å redde seg frå den andre mora. Spenninga mellom "det eigentlege" og "det andre" er sterkt tilstades gjennom forteljinga. Denne spenninga blir stadig sterkare, etterkvart som "det andre" blir meir og meir skremmande. Spenninga blir også understreka og forsterka av dei detaljerte teikningane til P. Craig Russell. Eg får frysningar på ryggen av den andre mora si hand og dei dansande rottene. Spelet mellom skuggar og lys, mørkre og fargar er også med på å formidle historia om Coraline på ein veldig spennande måte.