Showing posts with label Smakebit på en søndag. Show all posts
Showing posts with label Smakebit på en søndag. Show all posts

Jan 23, 2011

Smakebit på en søndag - 3


Dagens smakebit på ein søndag er henta frå boka Mellom oss av Ruth Lillegraven som eg les nå om dei vanskelege relasjonane mellom menneske:

Så var mora der også, står i gangen i stor pels og lue og kyssar Dagny på kinna. Dei held kvarandre i hendene. Alltid dette ukompliserte og hjartelege mellom dei. Eit felleskap ho aldri heilt har skjøna seg på. Av og til kjenner ho noko som liknar sjalusi. Dagny skal helst vere berre hennar. Og Ranveig er så open og hjarteleg når ho er åleine med Dagny, så annleis enn når det er berre dei to. s. 83

Jan 9, 2011

Smakebit på en søndag - 2




Eg har begynt å lese Vågen av Harald Voetmann, og eg liker innleiingssekvensen veldig godt:













Det er mig det samme, hvor jeg begynder, for jeg skal atter komme tilbage dertil. Jeg skal atter komme tilbage hertil, hvorfra jeg begyndte. Konstateringen, i dette tilfælde. Jeg skal atter komme tilbage til konstateringen af, at begyndelsespunktet er uden betydning. Dog må det siges, at netop denne begyndelse - konstateringen af begyndelsespunktets ligegyldighed og dermed også egentlig begyndelsens ligegyldighed, ja dens helt egen lille ligegyldighed - netop denne begyndelse er på en måde alligevel mere egnet end nogen anden mulig begyndelse, da den springer ud af en sandhed på trods af, at den lander i en løgn.
s. 7.

Jan 2, 2011

Smakebit på en søndag


Eg har lyst til å henge meg på Ladybug sin vekentlege "Smakebit på en søndag". Det er eioppfordring om å presentere eit utdrag frå den boka eg les, kvar søndag. Hohar halde denne oppfordringa gåande ei stund, og frå og med nå er eg også med.


Denne søndagen les eg Rampejenta av Mario Vargas Llosa. Det er første boka eg les av årets nobelprisvinnar, og eg liker det eg les.
Vi tok et par glass rom og Coca-Cola, en drink som allerede ble kalt cubalibre. Lokalet var lite, mørkt, røykfullt, varmt, sangene episke eller melankolske, det var smått med folk ennå, og før vi hadde drukket ut og etter at jeg hadde fortalt at jeg takket være hennes heksekunster og rosenkrans hadde klart meg til eksamen, tok jeg hånden hennes og flette fingre med henne og spurte om hun var klar over at jeg hadde vært forelsket i henne i ti år.
Hun brast i latter.
s. 27.