I går høyrde eg eit intervju med Nygårdshaug om boka Fortellernes marked. Eg var akkurat ferdig å lese boka, og eg må seie eg var like skuffa over denne som eg var positivt overraska over Mengele Zoo, då eg las boka.
Til gjengjeld var denne mannen utruleg flink til å snakke om boka si. Stoffet han har skrive om var heilt klart eit stoff som engasjerte han, så det å vere publikum og høyre han fortelle om boka var verkeleg interessant!
Så dersom de får anleiing til eit møte med Nygårdshaug anbefaler eg dykk verkeleg å gripe sjansen.
Denne mannen er flink til å snakke om bøkene sine, og det er det ikkje alle som er...
Litt om den nyaste boka hans:
Fortellernes marked
Cappelen Damm 2008
443 sider
Gert Nygårdshaug har skrive romanen som setter føre seg å avsløre dei primitive religionane si overtru. Med "dei primitive religionane" meiner han kristendom, jødedom og islam.
Han har gjort eit veldig grundig arbeid ved å sette seg inn i den antikke kyrkehistorien, kanoniseringa av bibelske tekstar og alternative retningar som oppstod i antikken. Research og kjeldemateriale er grundig, og han er god til å forklare vanskeleg stoff på ein enkel måte for lesaren. Ein får med seg forskjellen på ebjonitisme og gnostisisme og andre aktuelle retningar gjennom ein oversiktelig presentasjonsmåte.
Historia rundt dette materialet er litt platt, rett og slett. Det kan verke som om forfattaren har hatt det litt for travlet med å bli ferdig med boka si, til at han har tatt seg tid til å jobbe ordentleg med sjølve fortellinga. Vi møter to mellomaldrande menn, ein bibliotekar og ein veterinær som stadig får brev frå ein ven, Gotvin Soleng, frå Prost Gotvins geometri. Desse breva er referater og spor frå Gotvins jakt på sanninga. Etter å ha fått eit brev, spiser dei eit gourmetmåltid, drikker god vin og grappa og snakkar om innhaldet i brevet. Deretter går det ein god del sider der dei går og ventar på eit nytt brev. Når neste brev kjem gjentek samtalane, maten og drikka seg. Det blir for enkelt og rett og slett litt einsformig. Før eg var halvvegs i romanen begynte eg å få ei kjensle av å ha lese dette før.
Innleiinga og avslutninga skiller seg veldig frå resten av boka. Boka er bygga opp med at ho begynner med at ein av hovudpersonane, Gerbert Rodin er i ein ørken i Egypt, kor han er plassert av ei merkeleg kvinne. Deretter hopper handlinga ca. 2 år tilbake, og historia om breva og Gotvin Solengs oppdagingar blir fortalt. Til slutt kjem historia fram igjen til starten og Gerbert er tilbake i ørkenen i Egypt. Desse første og siste sidene er annleis enn brev-delen, og av mykje høgare kvalitet. Innleiinga gir håp om ei godt skrive bok, og avslutninga rundar av på ein god måte. Problemet er bare at dei 350 sidene i mellom blir litt einsformige.
Eg trur ikkje eg ville ha brukt tid på å lese denne boka ein gong til. Samtidig er det vel anvendt tid å forsøke å få med seg eit forfattarmøte med Nygårdshaug. Han er spennande å høyre på og flink til å snakke om bøkene sine.
2 comments:
Har samme erfaring med Gert Nygårdshaugs bøker som deg. Det er Mengele Zoo som er blinkskuddet! Nå har jeg lest mange av de andre bøkene hans, og det er flere bøker som gir glimt av leseglede! Men den
ops, ble ikke ferdig. Her er fortsettelsen:
..men den siste boken har jeg ikke orket ennå. Den er som en slags oppfølger til "prost Gotvins geometri", og den boken irriterte ved å ha ambisjoner utover det rent underholdene. Han er en "halvstudert", og bruker terminologien stort sett underholdende, originalt og tankevekkende, men når han skal bruke dette som seriøs "religionskritikk" strekker det ikke til. De fremstår som "gode argumenter i medvind", og det imponerende er ikke argumentet, men den kraft han "blåser" sine private følelser ut med.
Å forsøke en samtale her blir som å skulle snakke med en person midt i hans private mareritt.
Post a Comment