"Kjærasten" handlar om Jon som kjem heim og presenterar den nye kjærasten sin for familien. Første del av novella er i hovudsak bygd opp av replikkar, mor Sigrun og far Torgny som går og ventar på å få treffe kjærasten og besteforeldra som kjem til kaffi og dialogen mellom desse. Jon er deprimert, men alle rundt han ser at han smilar når han presenterer kjærasten Hanne. Bestefaren synest ikkje noko om denne depresjonen og meiner det er fordi dei unge tenkar for mykje og at guten har nervene etter bestemora. Kaffiselskapet går i oppløysing med at Jon og Hanne trekker seg tilbake, bestemora gret og mora står igjen med eit fat småkaker ho ikkje har fått servere. Etter kaffiselskapet sovnar Jon og går Hanne ein tur saman med faren til Jon og fortel at dei er eigentleg ikkje kjærastar. Dei bare latar som, for då blir dei rundt så glade.
Replikkvekslingane i den første delen av novella er verkeleg gode! Den korte novella, som sjanger, krev jo eit komprimert språk, og desse replikkane er verkeleg finslipte og tilspissa, slik at språket blir effektivt. Mellom replikkane kjem alt fram - den litt spente stemninga og den manglande forståinga, generasjonskilla og orda som sårar utan at det var meininga.
Når Jon og Hanne kjem heim, er foreldra så glade for at Jon endeleg smilar. Dei meiner det er kjærleiken som gjer han godt. Også viser det seg at dette bare er eit spel dei to har sett i gang, for å glede dei rundt seg. Foreldra blir glade på deira vegne, fordi dei er glade i kvarandre. Og sjølv gleder Hanne og Jon seg over at foreldra blir glade på deira vegne. Novella tematiserer dermed ei underleg form for omsorg. Personane bryr seg om kvarandre, i den grad at dei ønsker å sjå kvarandre glede seg, men likevel sårar dei kvarandre med orda dei seier til kvarandre.
Novella står i novellesamlinga Korea. Takk til Samlaget for leseeksemplar.
No comments:
Post a Comment