Dec 6, 2008

Marisha Pessl

Special Topics in Calamity Physics
Penguin books LTD 2008
514 sider
Marisha Pessel har fått mykje ros og berømming for debutromanen sin. Aftenposten skriver mellom anna:
"Å lese "Utvalgte emner i katastrofefysikk" er som å være med på en heseblesende, fascinerende omvisning i en eksotisk jungel. Boken er både svært spennende og full av detaljer, og leseren dras fremover og innover samtidig."

Sjølv er eg verken overbevist eller heilfrelst Marisha Pessl- fan etter å ha lese "Special Topics in Calamity Physics". Dei siste 300 sidene er veldig gode, spennande og om desse sidene kan eg gje Aftenposten sin anmeldar rett. Problemet er bare at du må komme gjennom dei første 200 sidene først. Dei er fulle av detaljerte skildringar, sidesprang, bifortellingar og digressjonar. Dette fungerer i slutten, når eg har ei kjensle av at forfatteren vil ta meg med ein plass. Men i første halvdel av boka er desse sidespranga og digresjonane tilsynelatande utan mål og meining. Eg veit ikkje kor eller kva eg skal med alle detaljane. Dette fører igjen til at eg ikkje hugser dei så godt, når eg får bruk for dei mot slutten.

Blue van Meer er ei 16 år gammal jente, som saman med faren flytter på kryss og tvers i Amerika, dei bur aldri meir enn nokre månedar på kvar plass. Likevel er Blue den beste eleven på kullet sitt, då ho kjem til den framståande high school'en St Gallaway. Her blir ho teken varmt i mot av læraren Hannah Schneider, og invitert inn i gruppa "the Bluebloods", som består av denne filmlæraren og seks elevar. Allereide i starten får vi vite at Hannah Schneider døyr, at politiet meiner det er sjølvmord, at Blue ikkje trur politiet sin konklusjon stemmer og at resten av "the Blubloods" anklagar Blue for å vere skuldig i dødsfallet. Mot slutten blir detaljane rundt dødsfallet rulla opp, og denne delen er spennande og med god framdrift. Det tek bare alt for lang tid før ein kjem dit.

På omslaget står det at boka kjem til å få kultklassikarstatus, som "Virgin Suicide". Eg trur ikkje det. Dette er ei passe underhaldande, men litt for langtekkelig bok i grensa mellom chic-lit og kriminalromansjangaren. For meg blir ho ikkje meir enn passe underhaldande, men litt langtekkelig.

1 comment:

CassandraMortmain said...

Jeg har akkurat plukket denne ut av hylla for å lese nå i romjula, og jeg er litt spent på den etter passe lunkne og dårlige mottagelse fra andre bokbloggere. Leste bakpå at den kan sammenlignes med The Secret History også, og etter å ha lest det du skriver om en liten gruppe studenter rundt en lærer, skjønner jeg hva de sikter til. Jaja, jeg får vel helst lese den selv, før jeg gjør meg opp ei mening. ;-)