Oct 4, 2009

Sjangrar eg unngår

Inspirert av mine eigne refleksjonar om novellene, under og den eminente svenske bloggen Bokhora sitt fredagsspørsmål, vil eg stille spørsmålet

Kva slags sjangrar unngår du å lese? Og korfor unngår du å lese desse?

Sjølv har eg allereide skrive litt om novella, som eg bare gløymer å lese, utan nokon spesielt god grunn. Dette tenker eg stadig at eg skal skjerpe inn, for eg liker jo noveller, som sagt.

Eg unngår å lese fantasy og sci-fi. Dette skuldast i stor grad fordommar, eg er klar over det, men eg klarer ikkje heilt å leve meg inn i desse fantastiske universa som blir skapt. Eg veit ikkje heilt korfor, for eg liker jo det surrealsitiske. Men når det blir snakk om guddommelege fostermødre som har levd sidan tidenes morgon og slikt, blir eg litt satt ut. Narnia og Harry Potter er greit, men meir komplisert fantasy blir for mykje for meg. Eg har også ein tendens til å bli litt satt ut av romskip. Utan at eg kan grunngje dette noko vidare.

Kan hende dette heng saman med ei serievegring; det kjennest veldig forpliktande å gå i gang med å lese ein serie på mange bøker. Det er så mykje eg har lyst til å lese, at ein serie med fantasy, sci-fi, kjærleiksromanar, krim eller familiekrøniker er litt avskrekkande. Det er som om eg er redd for at dersom eg gir denne ti-bøkersserien ei sjanse, vil eg ikkje få tid til å lese alt det andre eg vil lese. Eigentleg ein underleg tanke, tatt i betraktning at eg les for å kose meg.

Som fleire av skribentane på Bokhora, unngår også eg BOATS-bøker (Based on a true story). I alle fall dei som er av typen eg-vil-dele-mi-personlege-tragedie. Biografiar, skrivne av dyktige biografar derimot, kan eg godt like. Men som med novellene hender det ofte at eg gløymer å lese dei.


7 comments:

Martin Ø. said...

Jeg sliter også med å lese fantasy, selv om vi har uendelige mengder i huset - samboeren pløyer nemlig ei bok i uka når hun først begynner.
Men det jeg misunner litt, som gjør at jeg vurderer det, er at det virker så greit å komme igjennom. Ofte ønsker jeg bare å lese bøker som ikke gir noe annet enn umiddelbar underholdning. Dersom man har lest ei bok av Jack Kerouac er det kanskje ikke Knausgårds nyeste man ønsker å kaste seg over. Så hvis du trenger å komme i gang med fantasy anbefaler jeg å begynne lesinga hvis du føler du trenger å komme i gang med noe som ikke er så tungt

knirk said...

Jeg ELSKER fantasy.
Men det var jo ikke det du spurte om. Jeg unngår krim. Det er sjeldent jeg liker krim, med unntak av Elisabeth George. Men jeg leser ikke krim.
Ellers leser jeg heller ikke noveller, biografier eller særlig mye lyrikk. Dette er ikke fordi jeg ikke liker det - det er mer fordi jeg bare aldri får ut fingeren for å si det sånn og fordi jeg synes veldig mye lyrikk er vanskelig. Morsomt spørsmål forresten.

Stine Marie said...

Jeg unngår fantasy, sci-fi og vampyrlitteratur, og jeg leser sjelden krim - men akkurat den sjangeren er jeg i det minste litt mer åpen for. BOATS-historier er jeg, i motsetning til deg, stor fan av :)

Ingalill. said...

Artig spørsmål,.
(sorry for å bruse inn uten invitasjon)
Det eneste jeg bevisst unngår er bøker med snikende sykdommer. Det kan til nød gå hvis jeg leser mirakuløs helbredelse på coveret men selv da er det tvilsomt.
Krim-død, vampyr-død og drept av ville dyr-død derimot er OK :-)

Bai said...

Så hyggeleg med heile to nye kommentatorar! Velkommen til kommentarfeltet mitt, Martin og Ingalill. Klart det er lov å buse inn utan invitasjon. Eg ser eg må stille spørsmål i innlegga mine oftare.

Eg ser poenget med å lese lett litteratur innimellom det tunge, men då synest eg krim og chik-lit kan vere ganske underhaldane, så lenge det ikkje er seriar. Det er på ein måte noko med premissene for fantasy eg har problem med å godta. Og når det gjeld Knausgård sin nyaste, er eg skeptisk, men det grunnar i serie-skepsismen min. Men det kan hende eg er for nysgjerrig på kva han eigentleg har skrive i denne mykje omtalte boka, til å la vere å lese dei.

Elisabeth George er fantastisk - eigentleg er all den snille, gammalmodige britiske krimmen fantastisk, samanlikna med den blodige og valdelege nyare krimmen. Krim er eigentleg ein sjanger eg er litt ambivalent til. Ein innimellom-sjanger.

Snikande sjukdommar kan eg også styre meg for. Men eg må seie at mirakuløse helbredingar er hakket verre.

Silje said...

Jeg leser nesten aldri lyrikk,og sjelden noveller og sakprosa, men innenfor romansjangeren leser jeg det meste. Det er så mange bøker innenfor de sjangrene man allerede liker som man gjerne vil lese at man ikke får tid til å prøve ut nye. Jeg har egentlig lest veldig lite chic-lit. Kanskje det hadde vært noe for tunge høstkvelder.

Ingrid said...

Det du skriver skulle jag kunna ha skrivit själv- jag undviker gärna fantasy och science fiction- "sanna historier" tillhör heller inte min favoritlektyr om det inte är en välskriven biografi (och biografier lämpar sig bäst att skriva när man uppnått en tämligen mogen ålder (tycker jag)- serier... jag är nog lite för gammal för att uppskatta den genren....
Mycket roligt att läsa alla kommentarer till ditt inlägg!