Det virker umiddelbsrt som et genialt utsagn, men genienes tid er som kjent forbi - for hvorfor skal en ikke ha møtt hverandre!? Hvorfor ikke heller: No, a poem is a secret shared by people who may not have met each other.
Torbjørn, "...people who have never met each other" understreker at nærværet i diktet faktisk er i diktet, at det er universelt og at det er uavhengig av eit faktisk møte. At dei kan ha møtt kvarandre er ikkje relevant, det viktige er at det er eit "noko" der, som er i diktet og som er uavhengig av eit faktisk møte. Tenker eg. - Ja, eg tviheld litt på tanken om at det framleis kan komme opp nye, geniale tankar.
Joda, det geniale kan forhåpentligvis vise seg også i dag, det var bare fleipete meg. når det gjelder utsagnet i diktet går det fortsatt meg over hodet, min omskrivinng skulle jo ivareta at en aldri trenger å ha møtt hverandre utenfor diktet...? Nei, nå er jeg visst litt kranglete, jeg forstår din utlegning og skjønner poenget, tror jeg. Samtidig kommer vi kanskje her i berøring med en viktig grunn til at moderne lyrikk ikke har særlig bred appell, det kan ofte virke som en tankeøvelse for spesielt interesserte. Og det sier jeg, som du nok har skjønt, er mer enn gjennomsnitlig opptatt avlyrikk!
Du har jo rett i at di omskriving tek alle dei aspekta eg liker med utsegna i vare. At moderne lyrikk har lite appell trur eg kan skuldast fleire faktorar og den du peikar på er absolutt ein av dei. Ein anna trur eg er mange ønsker at ting skal vere lett tilgjengeleg og at inntrykka skal komme fort, sånn som på film. Det å måtte ta seg tid til å lese sakte, trur eg er noko mange opplever som litt framand.
- Eg skjønte at du fleipa med genia, altså. Men eg treng å tru at dei framleis kan dukke opp.
7 comments:
Så väl uttryckt!
Det virker umiddelbsrt som et genialt utsagn, men genienes tid er som kjent forbi - for hvorfor skal en ikke ha møtt hverandre!? Hvorfor ikke heller: No, a poem is a secret shared by people who may not have met each other.
En nydelig setning :-)
Torbjørn, "...people who have never met each other" understreker at nærværet i diktet faktisk er i diktet, at det er universelt og at det er uavhengig av eit faktisk møte. At dei kan ha møtt kvarandre er ikkje relevant, det viktige er at det er eit "noko" der, som er i diktet og som er uavhengig av eit faktisk møte. Tenker eg.
- Ja, eg tviheld litt på tanken om at det framleis kan komme opp nye, geniale tankar.
Joda, det geniale kan forhåpentligvis vise seg også i dag, det var bare fleipete meg. når det gjelder utsagnet i diktet går det fortsatt meg over hodet, min omskrivinng skulle jo ivareta at en aldri trenger å ha møtt hverandre utenfor diktet...? Nei, nå er jeg visst litt kranglete, jeg forstår din utlegning og skjønner poenget, tror jeg. Samtidig kommer vi kanskje her i berøring med en viktig grunn til at moderne lyrikk ikke har særlig bred appell, det kan ofte virke som en tankeøvelse for spesielt interesserte. Og det sier jeg, som du nok har skjønt, er mer enn gjennomsnitlig opptatt avlyrikk!
Du har jo rett i at di omskriving tek alle dei aspekta eg liker med utsegna i vare. At moderne lyrikk har lite appell trur eg kan skuldast fleire faktorar og den du peikar på er absolutt ein av dei. Ein anna trur eg er mange ønsker at ting skal vere lett tilgjengeleg og at inntrykka skal komme fort, sånn som på film. Det å måtte ta seg tid til å lese sakte, trur eg er noko mange opplever som litt framand.
- Eg skjønte at du fleipa med genia, altså. Men eg treng å tru at dei framleis kan dukke opp.
Great post!
Post a Comment