Mar 1, 2011

Bloggarane og forlaga

Eg har nettopp høyrt Dagsnytt18, kor bokmerker-Kristin, Anne Schäffer i Norsk Kritikerlag og Nina Aalstad, sjefen for CappelenDamm sin bokbloggturné diskuterte bokbloggarane sitt forhald til forlaga.

Schäffer meiner at vi bloggarar blir utnytta av forlaga. Vi blir så glade for å få gratis bøker, at det påverkar den uavhengige kritikken, sjølv om vi eigentleg burde fått betalt for å skrive om bøker. Eg må innrømme at eg blei svært smigra første gong eit forlag tok kontakt og sa dei hadde lagt merke til bloggen min. Andre gongen også. Men etterkvart har eg skjønt at forlaga gjer slikt. Eg tenker gjennom kva eg takker ja til og ikkje, og eg tar i utgangspunktet ikkje imot bøker eg ikkje har lyst til å lese uansett. Eg legg heller ikkje vekk bøker eg har lyst til å lese, til fordel for leseeksemplar eg har fått gratis. Og får eg bøker eg ikkje vil lese, lar eg dei liggje.

Ei anna innvending som blei reist, er spørsmålet om vi bloggarar blir for knytta til einskilde forlag. Det kan sjølvsagt vere ei fare og forslaget til Kristin om eit uavhengig mellomledd kor vi kan velje leseeksemplar frå haustlista er svært godt. Her er det underforstått at bloggarar som får noko gratis, ikkje er objektive. Dette er ei tanke og ei haldning eg kjenner eg reagerer på, fordi ho undervurderer oss bloggarar. Det er som om vi ikkje er reflekterte nok til å tenke gjennom slike problemstillingar.

Som dei fleste av oss, skriv eg ikkje bare blogg, men eg les også ei god del bloggar. Og eg blir skeptisk til bloggarar som skamrosar bøker eller andre produkt, ukritisk og ubegrunna. Ei god omtale eller eit interessant blogginnlegg er for meg ein tekst som er godt begrunna. Eg vil ikkje bare vite at ei bok er god eller dårleg, eg vil vite korfor andre lesarar liker boka eller ikkje liker ho. Ei ubegrunna bokomtale er ikkje interessant. Det er tankane rundt lesaropplevinga som gjer innlegget godt eller dårleg.

Eg trur dei som hevdar at gratis leseeksemplar legg føringar for den uavhengige bloggaren si stemme og påverknadskraft, undervurderer både bloggaren og lesaren. Som Schäffer sa, er ei bok til 300 kroner dårleg betalt for å kjøpe kritikk. Det er faktisk så dårleg betalt at heile argumentasjonen hennar fell litt på si eiga urimelegheit. 300 kroner er omlag ei timeløn. Det er så lite, at eg ikkje ser på det som betaling ein gong. Eg ser på tilbod om leseeksemplar som eit tilbod om å lese fine bøker eg elles kanskje ikkje ville ha oppdaga.

Sjølv er eg skeptisk til tanken om at vi burde fått betalt for å omtale bøker i bloggane våre. Eg trur at det ville lagt større føringar på om vi skreiv positive eller negative omtaler om bøkene vi les. Vi er sårbare, sidan vi ikkje er tilknytta eit redaksjonelt nettverk. Og nettopp derfor trur eg det er viktig at vi held fast ved at omtaler av bøker ikkje skal og bør selgjast. For meg er det viktig at blogginga er noko eg gjer fordi det er lystbetont og fordi eg liker å skrive om bøker. Det å gjere blogginga om til ein oppdragsbasert jobb, med honorar for marknadsavdelingane i forlaga, trur eg ville vore med på å øydeleggje noko av gleda. Då ville eg mest sannsynleg hatt tidsfristar og forpliktande avtaler hengjande over meg, som nye stressfaktorar. Då måtte dette vore ein jobb, og ikkje ein fritidsaktivitet. Ikkje misforstå meg, eg kan gjerne få betalt for å skrive i andre samanhengar. Men ikkje her. Ikkje i bloggen. Bloggen skal vere fritid og bloggen skal vere ei sone som er fri for tidsfristar og andre forpliktande bindingar, utover dei sosiale forpliktane vi etablerer mellom oss bloggarar.

Det er flott at debatten om bokbloggarar si rolle som kritikarar blir reist. Og det er kanskje på tide at vi som skriv desse bokbloggane, lærer å sjå og verdsette vår eiga rolle. I staden for å bli smigra over at forlaga og mediene har lagt merke til oss, bør vi bruke den posisjonen vi har. For det er jo ikkje tvil om at vi er interessante for marknadsavdelingane i forlaga. Dette bør vi kanskje tenke gjennom og reflektere litt rundt, anten vi låner bøkene på biblioteket, kjøper dei i butikken eller får dei i posten.


16 comments:

labben said...

Dette var et godt og reflektert innlegg.

Jeg er i samme båt som deg. I starten ble jeg smigret over at forlagene tok kontakt, og jeg syns fremdeles det er gøy. Men jeg er mer kritisk til hva jeg sier ja til. Bloggen er for meg utelukkende en koselig hobby. Og for at det skal fortsette å være kjekt må jeg være nøye på hvilke bøker jeg sier ja til å anmelde. Ikke for å forhindre negative omtaler, men for å ikke kaste bort tiden min på dårlige bøker og gjøre bloggingen til et ork. Av og til bommer jeg på bokvalg - og da kommer den kritiske anmeldelsen.

Ærlige innlegg er poenget med bloggingen. Mitt mål med å skrive bokomtaler er å forklare så godt jeg kan hvorfor jeg fikk akkurat det-og-det inntrykket av boken. Noen ganger blir det mer vellykket enn andre. Men omtalene gir alltid mitt syn på boken, enten jeg formulerer meg godt eller kronglete. For meg er det revnende likegyldig om jeg har fått boken gratis eller betalt for den. Forlagene vet godt at de risikerer negative omtaler når de sender bøker til oss, og det tror jeg de tåler.

Så lenge vi som bokbloggere prøver å begrunne våre meninger og fortsetter å være ærlige (noe jeg ikke tror vil bli særlig vanskelig) ser jeg ikke de store problemene med ordningen slik den er i dag. Det betyr ikke at den ikke kan bli bedre, men jeg syns fremdeles at det å få en gratis bok i posten er kjekt. Forutsatt at jeg har gitt grønt lys til forlaget, og det er en bok jeg veldig gjerne vil lese. Da forblir det lystbetont.

Desverre har et forlag begynt å sende meg bøker jeg ikke har spurt etter. Det syns jeg er leit, og jeg må nok snart skrive en mail hvor jeg ber dem stoppe med det. Jeg vil si "ja" før jeg forplikter meg til noe.

Janke said...

Godt innlegg! Jeg er enig med deg - og har tidligere kritisert den såkalte "bloggturneen" til Cappelen på min blogg. De bestemmer til og med hvilken dag man skal blogge og hvem man skal lenke til.

Forlagene begynner å få øynene opp for at vi er en (viktig) stemme og det er bra. NRK har også skjønt det, og har startet sine egne bokblogger. Forskjellen på NRK-bloggen og våre blogger er at vi er "amatører", dette er ikke jobben vår, men en lidenskap.

Jeg er genuint skeptisk til bokblogger som kun gir rosende omtaler, og er helt enig med deg i at det som er viktig er at vi representerer noe som leserne kan stole på.

Jeg tror noe av utfordringen (og styrken) for oss bloggere er at vi er så mange ulike enkeltindivider,og det vil være noen som gir gode kritikker fordi de har fått boken fra forlaget og føler de må. Det er synd og misforstått. Det er forlagene som har noe å hente ved at vi leser bøkene og ikke vi som skal legge oss flate fordi noen gir oss en bok. Vi har lest helelivet, og hvis forlagene ikke vil gi bøker kjøper vi dem eller låner - sånn som vi alltid har gjort.

Bai said...

@Labben: For all del, det at leseksemplarer er lystbetonte å lese er viktig. Eg har for eksempel fått brevvekslinga mellom Olav H. Hauge og Bodil Cappelen i posten i dag, ei bok eg mest sannsynleg ville ha kjøpt innan månaden var omme uansett. Og då gjer det liksom ingenting at ho kjem av seg sjølv. Men eg veit ikkje om eg skjønner problemet med bøker som du ikkje vil ha - bortsett frå at det er litt "sløsing". Eg legg dei bare til side. Så lenge eg ikkje har inngått nokon avtale med forlaget, kjenner eg inga forplikting til å lese noko eg ikkje vil lese.

@Janke: Bokbloggturneen til CappelenDamm ser eg inga grunn til å kritsisere. Eg synest det er eit morsomt konsept for å formidle og dele leseglede til ungdommar og skaffe merksemd rundt ungdomsbøker, som jo er ein sjanger som ofte blir oversett i andre medier. CappelenDamm er veldig åpne og tydelege på premissene for turnéen, og dette blir jo eit konsept ein kan melde seg på eller la vere å melde seg på.

labben said...

Problemet er at jeg ikke har plass i hyllene til mange nye bøker. Det betyr at jeg aktivt må kvitte meg med bøker jeg ikke vil ha for å få plass til de jeg vil ha. Dermed blir det et problem for meg å motta bøker jeg ikke vil ha. Leseeksemplar kan jeg vel heller ikke gi til Fretex? Med andre ord blir det litt styr med det...

bokelsker said...

Den boka jeg har slaktet hardest av alle jeg har blogget om, var en bok jeg mottok gratis. Det er for meg revnende likegyldig om boka kom i posten med forespørsel - jeg skriver det jeg mener. Jeg skriver selv i "Om meg"-delen på bloggen min at jeg kun blogger om min ærlige mening, og at jeg ikke er interessert i å reklamere for bøker. Dette vet alle som kontakter meg, og dette er jeg streng på. :P Jeg skal også være den som setter reglene for hva jeg vil lese, dette vil si at jeg ikke kommer til å si ja til bøker jeg ikke er interessert i. Det handler om integritet. Jeg begrunner selvsagt også meningene mine så godt jeg kan, enten det er snakk om ris eller ros.

Vi er ikke profesjonelle og utdannede litteraturkritikere, de fleste av oss - og det er det som skiller bloggerne fra proffene. Vi er "vanlige" mennesker som er lidenskapelig opptatt av bøker. Det er for meg helt naturlig at forlagene ønsker å ta del i dette (det er jo "vanlige" mennesker som skal kjøpe bøker), og om bloggerne føler seg brukt er det rett og slett bare å si nei. ;) Synes de fleste bloggerne har en god holdning til dette med å motta frieksemplarer, jeg.

Bokbloggturnéen har jeg forøvrig ikke noe problem med. Synes det er et fint konsept, der vi får en grei oversikt over hva andre bloggere skriver. Det er ikke alltid man får meg seg alle som har skrevet om samme bok som deg. Det er ikke noe problem å melde seg av, og alle bloggerne kjenner til retningslinjene før de melder seg på.

Bokelskerinnen said...

Enig, godt innlegg :)

Jeg skulle egentlig ønske at vi kunne forsøke å få til bloggtreff to ganger i året, hvor man kan diskutere ulike sider ved det å være bokblogger, lære av andres opplevelser m.m. Det tror jeg ville vært veldig positivt. I USA har de for eksempel egne bloggseminarer /samlinger under Book Expo America. Kanksje vi kan få til noe lignende under bokfestivalen i Oslo?

tusen said...

Fint at du tok opp dette,-en problematikk det er ok å bli gjort oppmerksom på!

knirk said...

Jupp jupp, bra innlegg. Jeg synes det er interessant at vi, som begynte å skrive om bøker på nett, ut fra et svært privat initiativ, er blitt en del av en offentlighet hvor vi er nødt til å reflektere over disse tingene. I går var det intervju med meg i Dagsavisen om det samme, og jeg kjenner at noen av problemstillingene har jeg ikke reflektert nok over. Derfor er det kanskje viktig at vi snakker sammen om dette, sånn som her hos deg, Bai. Veldig bra at du tar det opp.

Jeg synes det er helt urimelig at vi blir betalt for å skrive i bloggene våre. Jeg har konsekvent kallt alle mine bokinnlegg for "omtaler" og ikke "anmeldelser" nettopp ut fra distinksjonen mellom en anmelder/kritiker og en omtale. Jeg tror at hvis jeg skulle se på meg selv som en kritiker, hadde jeg fått nervøst sammenbrudd. Jeg har ingen forutsetninger for å være en litteraturkritiker. Men jeg er en dritbra blogger! :o) For meg har det noe med form og språk å gjøre. Jeg har mange ganger lagt merke til at det er de institusjonalierte bloggene som er de kjedeligste. De har en slags formell tone som gjør at det ligner mer en avisartikkel.
Jeg er opptatt av form og språk i blogg, vi ligger mer opp til det muntlige språket, vi kan ta oss flere friheter og være mer uformell og personlig i språk og form.
Ofte er blogginnlegg mye mer "tilgjengelig" språklig enn vanlige kritikker. Derfor er vi lesbare.
En annen ting jeg synes er interessant, er i hvilken grad vi egentlig har påvirkningskraft i forhold til forlagens salgsstatistikk. Jeg mener, jo da, morsomt med fire hundre lesere hver dag, men rosabloggerne har 40 000, eller noe sånt.
Bare se den dagen Janke postet om mammabloggere, jeg tror hun var oppe i 15000 treff. Det er en helt annen scala.
Og da forstår jeg Cappelen Damm som nå har fått øynene opp for ungdomsbloggerne. De har enormt mange lesere, og jeg vil tro at de virkelig har gjennomslagskraft i forhold til unge lesere.

Jupp, dette er interessant.
Det er upløyd mark for både forlag og bloggere og jeg følger spent med. Jeg synes forøvrig at det er fint å få bøker fra forlagene, trenger ikke mer, trenger ikke mindre.

Ingrid said...

Mycket visa ord Bai- och debatten är viktig att föra. För mig är bloggen en trevlig hobby- något lustbetonat- och jag skriver (precis som de flesta andra bokbloggare)för jag älskar böcker och litteratur. Nu läser jag själv mest äldre litteratur och för förlagen är jag inte intressant. (Och det passar mig utmärkt). Jag trivs med mina "gamla antikviteter" och skriver mina "tankar" om böckerna jag läst (det kan knappast kallas för recensioner). Än en gång- tack för ett mycket välskrivet inlägg!

kristin said...

@Bokelskerinnen: Vi har tidligere prøvd med bokbloggertreff initiert av bloggeier her og Bokmerker – og det var veldig hyggelig. Gjør det gjerne igjen!

Det er mange gode poenger her – og synd vi rakk å snakke så lite på radio. Men jeg er faktisk blitt MER kritisk til Bokbloggerturneen etter at jeg leste mer om den i går. Jeg er særlig kritisk til Cappelen Damms rolle i det hele: Nina Aalstad omtalte jo dette som markedsføring, noe jeg tror bloggerne generelt også er klar over. Men senere bruker Cappelen Damm sitater fra bloggerne i sin egen markedsføring, som i "Barnepiken" og på nettsider for andre bøker. For en leser er det da vanskelig å skille mellom "omtaler" og "anmeldelser".

Du skriver i posten at jeg undervurderer bloggere. Jeg håper jo at jeg gjør det, og jeg mener å ha sett en stor forbedring i løpet av det siste året (hvor leseeksemplarer er blitt mer vanlig).
Jeg tror aldri man kan bli helt uavhengig av giver når vi omtaler bøker, enten det er jeg som får låne en bok svigermor anbefaler (da er det vanskelig å være ærlig!) eller når vi vet at forlaget kommer til å lese anmeldelsen. Jeg tror dette kan bedres, som sagt, ved å legge inn et mellomledd og sørge for at den enkelte blogger ikke blir så knyttet til enkelte markedskonsulenter.

Karin said...

@Knirk: Har du et link til det intervjuet i Dagsavisen? Hadde vært interessant å lese...

Jeg er enig i mye som er sagt her, jeg tror de fleste bokbloggerne er ganske reflekterte rundt det å motta bøker. I begynnelsen blir man kanskje smigret, men til syvende og sist så vil jo de fleste av oss velge selv hva de vil lese. Jeg har funnet ut at å motta en og annen leseeksemplar er ganske ok, det kan være en bok jeg uansett hadde tenkt å lese eller noe som gjør at jeg kan bevege meg ut fra komfortsonen min (det trenger man av og til).

SOm du Bai nevner i innlegget ditt så virker det som debatten undervurderer leserne. Vi er også lesere av bokblogger, og for å si det slik, det finnes bokbloggere jeg leser som kan skryte en bok i skyene og jeg ville aldri ha lest den og det finnes bloggere som kan helslakte en bok og jeg har bestilt den fra Haugen Bok før jeg har fått lest ferdig omtalen. Smaken er forskjellig, humøret er forskjellig... Når man leser en bokblogg over tid så har man jo sin tanker om hva bloggerne skriver om.

Det som kan være litt kjedelig med tanke på leseeksemplarer er at mange av de samme bøkene går igjen på en del blogger (unntak her er bokbloggturneen som er satt i et system og som jeg synes er et gøy konsept). Det kan være interessant, men nye bøker får jo for det oftest mye omtale i media uansett. Jeg leser bokblogger fordi jeg er på utkikk etter en perle som ble utgitt i 1971 for å si det slik.

Det er bra med refleksjon, spesielt når det gjelder omtale av leseeksemplar, og spesielt når man har med et stort markedsføringsmaskineri som forlagene har. Men samtidig, vi skriver fordi det er gøy, fordi vi vil formidle leseglede. Profesjonell kritikk overlater jeg til de som har dette som profesjon.

Boklaug said...

Det er mange reflekterte tanker som bobler til overflaten, og jeg vil benytte anledningen til å sende en oppadvendt tommel til mine kjære medbloggere.

Likevel er det et moment som mitt journalisthjerte ønsker å ta opp:

Selv om vi ikke er profesjonelle. Selv om dette er amatørtrykk. Selv om ordene som strømmer er vår hobby, skal vi ikke glemme at blogger også er et medium. Våre ord publiseres. Våre tekster er publiserte verker. Dermed har vi retningslinjer vi bør forholde oss til (jamfør debatten om Fotball frue-bloggen).

I forhold til denne debatten er denne lenken spesielt viktig:
http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Tekstreklameplakaten/

http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/


Jeg vil komme med min egen lille oppfordring: Kjære medbloggere, ha dette i tankene.

kristin said...

@Karin: Som du sier, lærer man jo å kjenne en blogger når man leser den, og vet hva man kan stole på.
Men de fleste leserne kommer kanskje bare innom bloggen via googling, og har vanskelig for å sette det i kontekst. Og Bokbloggturneen har skjønt Googles "link love": Mange lenker innad i systemet gjør at sidene rankes høyere, og dermed kan komme over aviskritikkene. Eller når de enda verre trekker omtalene helt ut av bloggen og inn på egne sider. Da må leseren bare stole på at Cappelen Damm har valgt kompetente bloggere.

Bai said...

@Bokelsker: Ja, eg er veldig einig i at dette handlar om integritet - ein integritet det er viktig at vi er oss bevisst og tek vare på.

@Bokelskerinnen og Kristin: Ja, sjølv om eg ikkje fekk til å komme på treffet sjølv er eg veldig for dette. Ikkje bare for å diskutere slike moralske problemstillinger, men også for å bare treffast. Eg er gjerne med å drar igang fleire treff.

@Knirk: Sjølv om vi skriv ut i frå eit privat initiativ, vel vi jo å bli ein del av ei slags offentlegheit i det vi vel å publisere innlegga på nett. Og det kan verke som om interessa for bokbloggar har aukt - lesartala peiker i alle fall i den retninga, og bokbloggarar blir jo trekte fram i andre medier, oftare.

@Kristin: Ja, de kunne godt fått meir tid på radioen! Og eg synest forslaget ditt om eit nøytralt mellomledd er svært godt (det kom kanskje ikkje heilt klart fram i innlegget mitt).

Likevel trur eg ikkje utsending av leseeksemplar er utnytting av bloggarar, så lenge bloggarane står fritt til å velje om dei vil skrive eller ikkje. Eg vil gjerne ha uforpliktande leseeksemplar som eg kan velje om eg vil skrive om eller ikkje, slik som andre, meir etablerte instansar har. Og der trur eg kanskje vi bloggarar er litt lite frimodige ovanfor forlaga.

Når det gjeld CappelenDamm-turnéen er jo premissene veldig klare og tydelege på forhand for dei som melder seg på. Og det kan eg akseptere. Og om CappelenDamm lurer seg til høg rating på google, så er dei samtidig med på å tilgjengeleggjere litteratur for ei aldersgruppe som les lite. Så eg synest heller fleire forlag burde adoptere ideen, særleg når det gjeld nyutgitt ungdomslitteratur. (Ok, dette argumentet ser eg jo at kan brukast for ein bokbloggturné som er arrangert av ein nøytral instans, men eg liker konseptet bokbloggturné).

Eg kjenner meg ikkje igjen i den lojaliteten til marknadskonsulenten, som du beskriv. Og eg er faktisk så naiv at eg trur at fleire enn meg synest integriteten sin er verdt meir enn ei gratis bok. Om eg blir svartelista på eit forlag, fordi eg kritiserer ei bok så er det greit for meg. Då får eg heller kjøpe eller låne dei bøkene.

@Karin: Dette med eldre litteratur i bokbloggar er også ein av grunnane til at eg les dei. Og dersom bokbloggarenaen blir overtatt av nyutgivingar frå forlaga, vil det også bli ein langt mindre interessant arena.

knirk said...

Arne Svingen har et poeng med at ungdomslitteratur blir omtalt så lite i media at det er fint at bokblogger gir fokus til ungdomslitteraturen.
En ting som man må ta med seg i dette er at når Cappelen Damm er så offensive i forhold til bokbloggere, går dette på en måte utover andre forlag. Det er ulike holdninger hos forlagene mht bloggere, og noen (ett?) av de store forlagene har bestemt seg for å være veldig restriktive i forhold til bloggere. Det gjør at Cappelen Damm suger til seg oppmerksomhet og andre gjør det ikke. Det er store markedskrefter inne i bildet her og Cappelen Damm er eid av Bonnier og Egmont. Bonnier er nordens største mediekonsern, og Egmont har vel røtter i Disney og store globale konserner.
Oj, nå fikk jeg besøk, så jeg kan ikke fortsette på argumentasjonen akkurat nå. :o) Kommer tilbake.

Bai said...

Eg har venta på fortsettinga, men trur likevel eg ser kor arugmentasjonen din går.

CappelenDamm har utnytta eit behov - ja. Dei institusjonaliserte mediene legg ikkje merke til ungdomslitteraturen, i den grad dei burde. Bokbloggarar jublar over gratis bøker og CappelenDamm bruker dette for å få omtale til sine barne- og ungdomsbøker, som blir oversett av andre medier.

Men er dette gale? Er det moralsk forkasteleg å henvende seg til ei ny gruppe skribentar for å få omtale av bøker som elles ikkje får omtale? Her meiner eg nei, og eg synest kanskje heller at dei andre forlaga har gjort noko dumt, som har late CappelenDamm opparbeide seg dette "monopolet" på bokbloggturne. I eit marknadføringsperspektiv har dei gjort noko genialt, og det er klart at CappelenDamm har økonomiske interesser av å drive denne turnéen. Og klart dei tener pengar på det.

Men eg klarer ikkje å sjå det umoralske i dette, så lenge premissene er så tydelege som dei er for dei som frivillig melder seg på.