Jørgen + Anne = Sant er aktuell igjen, både med nyutgiving og kinopremiære. Dette er ei bok eg hugsar godt frå barndommen. Då eg var 11, las vi denne i klassen. Dette endte opp med at heile klassen gjekk rundt og skreiv falske kjærleiksbrev til kvarandre. Dei falske kjærleiksbrev førte riktignok til at vi fann kvarandre, dansa med kvarandre på diskoteket, heldt kvarandre i hendene og slo opp gjennom nettingen på fotballmålet i skulegården. Det var noko trygt med det å slå opp gjennom fotballmålet. Det var som om vi hadde ei passande distanse. Gutane blei litt sinte, når vi gjorde det, fordi det endte alltid opp med at ein frå c-klassen scora mål. Men vi hadde denne trygge distansa. Saman med filmen "Frida med hjertet i hånden, er Jørgen + Anne = Sant boka som lærte oss jentene i 5a i 1993 korleis vi skulle vere forelska. Det er ei bok som betydde mykje for meg i overgangen frå barn til tenåring.
Innimellom blir bøker og filmar som har betydd mykje i barneåra aktuelle igjen. Og eg blir alltid like usikker. Tåler denne boka ei omlesing, eller gjer ho ikkje det? Brødrene Løvehjerte tåler omlesing, igjen og igjen, medan det å sjå "Kamilla og tyven" i voksen alder var svært skuffande. Det same var "Frida med hjertet i hånden", då filmen gjekk som matiné ein feriedag. Frida-figuren tippa over til det patetiske, og scener som betydde mykje for meg som 13-åringer blei platte og øydelagde.
Og nå sitt eg her og tenker på Jørgen + Anne = sant. Vil boka om Jørgen og Anne bli ståande som ei god bok, om eg les ho om igjen, eller vil eg angre på at eg ikkje lot gode barndomsminne om falske kjærleiksbrev vere det dei var - minner?
5 comments:
Har akkurat samme følelsen, det er noen ting som var for store i barndommen til at man tør å lese dem igjen, for så å finne ut at alt som da opplevdes stort og fantastisk egentlig var crap... Frida er absolutt i kategorien man burde ha holdt seg unna som voksen. Men Jørgen + Anne = Sant tror jeg/antar jeg at kommer til å være like fin nå. I alle fall som film, og med en viss distanse, man må se det litt mer utenfra nå.
Jeg er for gammel til å ha noe forhold til denne boka, men det ligger an til både kino og bok siden storesøster er i passende alder.
Spennende å høre hva du synes om den hvis du leser den igjen.
Viss eg våger å lese om igjen, skal du få rapport, Ugla. Men eg veit framleis ikkje om eg vågar. Det kan hende du har rett Borghild, i at boka kan vere like fin med litt distanse. Men eg er likevel redd for at det skal bli eit mageplask.
Boka er innkjøpt og blir høytlesning for storesøster. vi må forberede oss til filmen. Men hun har tydeligvis sett mye reklame for filmen, hun vet tydeligvis mye av det som skjer.
Vet hva du mener. Det er en merkelig følelse å lese bøker man elska i barndommen med voksne (litteraturvitende) øyne :)
Post a Comment