Jan 25, 2009

Milan Kundera

Tilværelsens uutholdelige letthet
Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek
Cappelen 2006
317 s.
Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí
1984





Forlaget sin baksidetekst gir eigentleg ein tilstrekkeleg og utfyllande presentasjon av romanen:

"En roman om kjærlighet, tilfeldigheter, sjalusi, trofasthet, alvor, letthet, lettlivethet, svik... Hvor slutter det ene og begynner det andre? Hva er kjernen i det hele?
Kundera fastslår ingenting. Gjennom sine personer viser han fram paradoksene, selvmotsigelsene, tilfeldighetene og nyansene i tilværelsen."

"Tilværelsens uutholdelelige letthet" er ein klassikar eg lenge har hatt ståande på burde-ha-lese-lista, bare fordi eg stadig møter referanser til dette verket. Eg veit at eg kjem til å lese boka igjen. Eg kjem til å nyte dei lange filosofiske avsnitta om vilkåra til mennesket i dette livet fleire gonger. Eit av dei mest interessante filosofiske motiva i romanen, er det motivet som krinsar rundt livet som sådan, som denne:

"Det finnes ingen mulighet til å kontrollere hvilken beslutning sm er riktig, for det finnes ikke noe sammenligningsgrunnlag. Alt oppleves øyeblikkelig for første gang og helt uforberedt. Som om en skuespillerinne trådte inn på scenen uten en eneste prøve noensinne. Men hva kan livet være verdt, når den første prøven på livet allerede er livet selv?"

Forteljinga om Tomas og Tereza, Sabina og Franz blir ein demonstrasjon av dette, at livet er ein prøve på seg sjølv. Ein kan ikkje gå tilbake og rette opp, utbetre, legge til eller trekke frå. Det levde livet er levd, og er ein del av livet. Hovudforteljinga krinsar om Tomas og Tereza sitt forhald, Tomas sin utruskap og Tereza sin truskap og sjalusi blir fletta saman med historia om Franz og elskarinna Sabina. Den allvitande forteljaren, som kjenner kvar minste hemmeligheit hos karakterane sine får lesaren til å tenke gjennom fleire andre eksistensielle spørsmål. Kva kan sjåast som eit kall i livet og kva er styrt av tilfeldigheiter? Kva er mennesket si rolle i forhold til dyra? Lever vi bare ein gong? Korleis skal ein forhalde seg til mennesker rundt seg? Kva er kjærleik og kva er elskov og må desse to kjenslene vere retta mot ein og same person?
Gjennom forteljinga om dei ulike personane sin måte å forhalde seg til kvarandre og til livet, får lesaren ein demonstrasjon av ulike svar på desse spørsmåla.

Ramma for handlinga er lagt til Praha i 1968, slik blir kritikken av den sovjetiske invasjonen og kommuniststyret i Tsjekkoslovakia ein like sentral tematikk i romanen. Spørsmåla om å ta ansvar for eigne handlingar og stå for eigne meiningar blir aktualisert av at handlinga er lagt til eit samfunn med trugslar, tvang og sensur frå overmakta er ein del av kvardagen. Det å vite at Milan Kundera sjølv var i eksil då han fullførte denne romanen og at han sjølv har vore ein del av denne kvardagen han skildrar her, gjer også desse skildringane langt sterkare og meir levande enn dei vi les i historiebøkene.

Det går ikkje an å skrive ein utfyllande omtale om ein så stor og omfattande roman som denne, mest fordi det ikkje er ein roman ein blir ferdig med, etter å ha lese gjennom ein gong. Men å lese "Tilværelsens uutholdelige letthet" er absolutt verdt tida det tar.

3 comments:

Janke said...

Hei - flott blogg!!

Det er supert at du tar frem 80-tallet, det var en tid der alt fra musikk til litteratur tok "nye" veier og ble en stor del av ungdomskulturen. Tilværelsens uutholdelige letthet er en av de bøkene jeg husker best fra denne tiden, både pga boken og den nydelige filmatiseringen. Nå skal jeg ta den frem igjen :-) Takk for tipset!

Bai said...

Eg kjenner ikkje til filmen. Trur eg må forsøke å få tak i denne. Sjølv hugsar eg bare slutten av 80-talet, og då var eg mest oppteken av Portveien 2. Men det er godt at både litteratur og musikk kan takast vare på, slik at vi som er litt for unge kan gå tilbake og sjå på det som hendte då. Eg skulle gjerne vore litt eldre på 80-talet.

Lille søster said...

Denne boka betydde veldig mye for meg en stund. Og filmen.