Aug 25, 2009

Tematrio - yrker

Lyran spør etter tre bøker som skildrar hovudpersonens yrker, denne veka.

1. Den første yrket eg tenker på, er dei middelaldrande og frustrerte norsklærarane. I Genanse og verdighet av Dag Solstad møter vi gymnaslærar Elias Rukla, som får ei overveldande innsikt i det han underviser ein avgangsklasse på Fagerborg Videregående Skole i Ibsens Villanden. Når han så ikkje får opp paraplyen sin, skjeller han ut elevane, før han går inn i ein ransakingsprosess, der han tenker gjennom kva som har gått gale i livet sitt. Solstad har også skrive om Gymnaslærer Pedersens bereting om den store politiske vekkelsen. Den nyare norske litteraturen har fleire slike frustrerte, middelaldrande norsklærarar som spør etter meininga med livet, som Georg i den svært underhaldande Veke 53 av Agnes Ravatn. Desse bøkene skremmer meg litt, fordi dei fortel om unge, entusiastiske nordiskstudentar, slik som meg sjølv, som midt i livet finner seg sjølv og oppdagar at livet ikkje har blitt som dei førestilde seg då dei studerte.

2. Eg har nyleg lese, og skrive om Siri Hustvedt sin nyaste roman The Sorrows of an American. Hovudpersonen Erik er psykiater. I tillegg til dei store og sentrale plotta som eg har skrive om under, dukkar det stadig opp anekdoter om pasientar av ulike slag.

3. Ei tredje bok, som eg ikkje har lese endå, men som eg er veldig nysgjerrig på er Presten av Hanne Ørstavik. Denne skal handle om ein ung, kvinneleg prest i ein liten by i Finnmark.

Eg må leggje til at dette var ein underleg tematrio. Då eg las temaet, tenkte eg først korleis skal eg klare å skrive om tre yrker i bøker. Etter at eg har skrive ferdig, og delvis tydd til naudløysinga med ei bok eg ikkje har lese, går det opp for meg at nesten alle romanfigurar har eit yrke. Tenk bare på alle politifolka, advokatane og journalistane i kriminallitteraturen. Tenk på dei unge kunstnarane til for eksempel Cora Sandell, Sigrid Undset og Knut Hamsun, som går og venter på det store gjennombrotet. For ikkje å snakke om alle arbeidarane i både nyare og eldre litteratur, frå Oscar Braathen til Per Pettersson. Desse litterære yrkene er ofte viktige. Dei blir ofte brukt til å seie ganske mykje om dei litterære personane. Den hardt arbeidande aleinemora Ida Elisabeth (Undset) ville ikkje vore den same, hadde ho ikkje vore sydame. Det ville heller ikkje Katinka Stordahl i Kranes Konditori ha vore. Og likevel er dei så ulike, dei to.

3 comments:

Ingrid said...

Hanne Örstaviks bok om den kvinnliga prästen verkar mycket intressant- den vill jag titta närmare på. De har flera av Hanne Örsaviks böcker på biblioteket här i staden, har jag sett.

Anita said...

Her var det bøker jeg kunne tenke meg å se nærmere på!

Lyrans Noblesser said...

Ja visst är det ett intressant tema. Jag tyckte också först att det verkade omöjligt, men ju mer jag tänkte desto fler intressanta aspekter kom jag på.