Lyrikk på ein søndag - V

Det blir vanskelegare og vanskelegare å finne på gode ord, som kan vere utgangspunkt for lyrikkoppgåvene, jo lenger ut i alfabetet ein kjem. Dels fordi fleire av dei mindre brukte bokstavane står langt bak i alfabetet. Og dels fordi det er mange av fenomena som begynner å bli oppbrukte, etterkvart som eg har laga ganske mange postar. Det blir litt rart å ha ei oppgåve om v for ververmdung (frammandgjering) når eg hadde u for underleggjering, som i det store og heile er det same, for nokre veker sidan. Etter å ha tenkt meg om i litt meir enn ei veke, kjem eg ikkje på meir enn eit ord som er eit passande utgangspunkt på v.

Og det er V for vår. Nå som det livnar i lundar og lauvast i li, og våren er over oss for fullt. Og hadde det ikkje vore for all denne pollenen, ville våren vore den beste årstida. Samtidig er det så mykje vakkert som skjer ute, at litt allergi får ein vel tåle. Første oppgåve er: Presenter eit dikt om våren.

----------

1. Mitt vårdikt er henta frå "Årstider" av Arild Nyquist. Dette diktet stod i Barnas Beste, og eg hugser at eg likte det veldig godt, då eg var lita jente.

Så kommer våren

og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen - og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.