Mar 25, 2010

Eit kvardagsdikt

”På gjensyn”

Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand –
en dal igjennem byen
det store ørkenland
Her har jeg alt og lenges til,
og lenges, det er alt jeg vil

Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn,
når man drar derifra.
Og er det blott en gatesprekk:
man lenges dit når man er vekk.

Rudolf Nilsen

2 comments:

Kristin Hjellegjerde said...

Flott:)

Stine Marie said...

Så fint! ♥
Kjenner at jeg savner gata der jeg vokste opp når jeg leser dette diktet.