Lyrikk på ein søndag - A

Forrige veke var det verdas poesidag. Denne dagen blei vedteken som offisiell FN-dag i 1999, for å skape meir merksemd omkring poesi rundt omkring i verda.

Eg trur det er viktig å skape meir merksemd omkring lyrikk, og eg har lyst til å bidra til å skape meir merksemd omkring lyrikk i den vesle delen av verda som er omkring meg. Derfor har eg lyst til å utfordre dykk som les bloggen min til å bli med på ei lyrikkutfordring. Eg bruker alfabetet som utgangspunkt, og stiller nokre spørsmål om lyrikk kvar søndag. Viss du vil vere med, kan du kopiere ABC-biletet over og svare på spørsmålet i eigen blogg eller i kommentarfeltet her. Dersom du svarer i eigen blogg, er det fint om du legg igjen ein kommentar, slik at eg finn deg igjen.

Håper du har lyst til å bli med på denne utfordringa.

A-spørsmål:
1. Det er snart april, og det går mot vår. Presenter eit vårdikt.
2. Nemn ei diktsamling på A som du har lyst til å lese, eller ei diktsamling på A som du anbefaler andre å lese.
3. Presenter eit dikt av ein diktar på A.

Mine tre svar er
1.
"Daffodils"
av William Woodsworth:

I wandered lonely as a cloud
That floats on high o'er vales and hills,
When all at once I saw a crowd,
A host, of golden daffodils;
Beside the lake, beneath the trees,
Fluttering and dancing in the breeze.

Continuous as the stars that shine
And twinkle on the milky way,
They stretched in never-ending line
Along the margin of a bay:
Ten thousand saw I at a glance,
Tossing their heads in sprightly dance.

The waves beside them danced, but they
Out-did the sparkling leaves in glee;
A poet could not be but gay,
In such a jocund company!
I gazed—and gazed—but little thought
What wealth the show to me had brought:

For oft, when on my couch I lie
In vacant or in pensive mood,
They flash upon that inward eye
Which is the bliss of solitude;
And then my heart with pleasure fills,
And dances with the daffodils.

2.
Eg har lenge hatt Inger Christiansen si diktsamling Alfabet på leselista mi, men eg har ennå ikkje rekke å lese ho. Denne ser eg fram til å lese.

3.
"Ensomhet"
av Arild Nyquist

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager
roper jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester