På den katolske gutteskulen St. Alfonso´s går det ein mandag av ei bombe i timen til kjemilæraren Lasrado. Bomba er (heldigvis) amatørmessig konstruert, og ho gjer ikkje så stor skade som ho kunne ha gjort. Vi får følgje den unge guten Shankara, som innser at hevna over kjemilæraren som straffa han for å røyke, lagar større oppsikt enn han hadde forventa:
I mange år hadde denne institusjonen talt til ham - talt hardt til ham: Lærerne hadde brukt spanskrøret på ham, rektor etter rektor hadde utvist ham og truet med å kaste ham ut for godt. (Og bak ryggen på ham - det var han helt sikker på - hadde skolen hånet ham for å være hoyka - lavkaste.)Novella gir eit innblikk i dei store forskjellane barn i denne indiske byen veks opp under. Shankara, som er blanding mellom to kaster og altså bastard, står i ei sterk indre konflikt. Kastesystemet har påført den unge guten ei manglande kjensle av identitet og tilhøyrigheit, og sjølv opplever han at han har dei verste eigenskapene frå begge kastane. Novella følgjer den unge guten, gjennom redsla for å bli avslørt som "terroristen" og fram mot ei erkjenning av det han har gjort.
Nå hadde han tatt igjen mot skolen. Han holdt nevene knyttet.
"Tror dere det er terrorister?" Hørte han en gutt si.
"Kasjmirene? Eller punjabene ...?"
Nei, idioter! hadde han lyst til å skrike ut. Det var meg! Shankara! Lavkasten!
Der- han så professor Lasrado, fremdeles bustete på håret, omgitt av yndlingselevene sine, de "flinke guttene"; han søkte hjelp og støtte hos dem.
3 comments:
Dette hørtes ut som en novellesamling jeg kan like. Denne bestilles i morgen på jobb =)
Eg liker ho, i alle fall.
Enig! Ps. Eg endra overskrifta mi til 1/52 - det såg så mykje meir oversiktleg ut:)
Post a Comment