Lyrikk på ein søndag - C

Det er den tredje lyrikksøndagen og det er den tredje søndagen vi skal spre poesi til folket. Det er bare å henge seg på, om du vil vere med. Svar på spørsmåla og legg igjen eit hint i kommentarfeltet, slik at eg finn deg igjen.

- Og skulle det bli seint på søndagen er det lov å vente til mandag eller tirsdag med å poste, også.

1. C står for cecur, og cecur betyr pause når vi snakker om dikt. I mange dikt har cecuren stor betydning for korleis diktet blir forstått og måten diktet blir lese på. Presenter eit eksempel på eit dikt kor cecuren er viktig.

2. Erling Christie har sagt:

Den gode leser leser ikke først og fremst for å forstå diktet, men for ved diktets hjelp å forstå seg selv og sitt liv. Mennesker som til enhver tid og for enhver pris må tolke og fortolke til døde alt hva de leser, søker i diktet bare å finne en bekreftelse på hva de på forhånd vet. De nekter å la seg forurolige av sin lesning. De nekter å la seg tolke av diktet.

Kva måte les du, når du les?

3. Presenter eit dikt av ein diktar kor bokstaven C er sentral i namnet.
----------------------
Her følgjer mine svar:

1.
Cecur er viktig for mange uttrykket til mange tekstar, men det eine, gode eksemplet som eg ikkje kjem unna er diktet "Dråpen" av Jan Erik Vold. Det er nærmast eit lærebokeksempel på korleis pausane i teksten ikkje bare skaper stemning, men i dette tilfellet gjer heile diktet:

Dråpen

henger der

ikke

2.

Eg er veldig glad i å lese med vekt på den opplevinga teksten gir. Mange tekstar kan tolkast, det meste kan tolkast, men tolkinga er ikkje alltid så viktig. Det er sjeldan eg sitt igjen med ei god oppleving av ein tekst, fordi eg liker den etiske bodskapen eg kan slutte ut i frå teksten. Men eg har ofte ei god oppleving av ein tekst fordi dei språklege stemningene, klangane og lydane rører noko i meg.

3.
Pedro Carmona-Alvarez diktsamling Clown Town er veldig fin, synest eg. Og her er eit av dikta hans:

Når hendelsene samler andre, mindre lysende
sekvenser i utkanten av fortellingen
og alle ulykkene og tiden (skriften) oppstår
under glassaktig klarhet og presisjon

Når det oppstår (under språkets vinger) noe usett
over kroppene, en slags dannelse
eller vane, noe vi kjente til allerede som barn
en gang vi stod i utkanten av nettopp disse setningene
og en død hund
ved veikanten (noen meter bortenfor)
var det minst tilfeldige i våre liv

Vi arver også døden, Den Guddommelige Komedien
og ildens erindringer

Vi er ikke retningsløse
Vi er ikke solbrente eller dovne
Vi er ikke mellom to eller flere språk, stedet
som tilhører ingen

Når man av trøtthet gnir seg i øynene
og i neste øyeblikk
befinner seg omringet av engler
støv, noen andre hus
og det neste århundrets mest lysende barn