Dec 2, 2009

2. desember - Thomas Marco Blatt

For litt over eit år sidan blei eg kjendt med Thomas Marco Blatt, gjennom diktsamlinga Overalt bor det folk, ei samling eg har bladd gjennom med jamne mellomrom, kor eg stadig oppdager nye tekstar eg liker godt. Ein av dei eg har grunna på i det siste er denne:

I

det er alt dette:

det er vinden mellom bygningene

det er de blafrende bladene i parken

det er de fjerne bønneropene,

trikkeskinnene gjennom gatene –

det er folk, møter, det er ord

det er broer mellom alle med lunger

det er regnet når det faller

mot fuktige fortau, dryppende takrenner,

en åpen port inn til en mørk bakgård

til en kald oppgang, en fremmed leilighet

til bokreoler og et gammelt biljardbord

til noe du kaller hjem

til en ukjent datter, et annet liv –

jeg går mot oktober eller november

og det er alt dette

og hvordan jeg rabler ned ordene

mumler og tenker: hva var det?

er-det-her-du-bor?

rable over ord, falle om

og bli liggende på gulvet,

vinteren hadde kommet

over natten

(Frå Overalt bor det folk - 2008)

2 comments:

thauke2 said...

takk for introduksjon til en poet jeg ikke hadde hørt om, men som virker spennende. det aner meg at det kan komme flere i samme kategori her, jeg prioriterer nok lyrikk altfor lavt, men prøver iallfall å gi nobelprisvinner i 95 litt oppmerksomhet i denne stund...

heklehatt said...

DETTE DIKTET ER HELT NYDELIG!