22. deseber - Arnulf Øverland

Arnulf Øverland sitt dikt, "Lille Adam" er eit slikt sårt dikt, som eg nesten kjenner litt klump i halsen av å lese. Sjølv om det er mykje brukt som i norskundervisninga i skulen, er eg veldig glad i dette diktet.

Lille Adam

Lille Adams store hode
kneiser på hans tynne hals.
Man har rost ham; ikke dårlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals,
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engagere,
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har fått Constance,
fire stykker sloss om Ole!

Adam går alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En får fire, en får fem,
en får èn, og en får ingen,
-lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefule
stjerner små gikk ham forbi.
Nu vil han gå hjem og dikte
sig sin første poesi.