Dec 6, 2009

6. desember - Olaf Bull

Som eg kanskje er i ferd med å avsløre gjennom tekstutvalet mitt, er eg veldig glad i dei store, lyriske modernistane, og i dag er det Olaf Bull (1883-1933) sin tur:

Alene

Der suser ned en kveld paa jorden
derude i den mørke vaar;
en aften vandrer gjennem vaaren
saa mild, umælende og saar -,
og fyldt av sus fra aftenrøder
slaar ind mit vindus lille seil,
- og der er lys - en nellik gløder,
og stuen flygter i mit speil!

Den lille aften foran lampen
med nelliken i vaargrøn lind
og trevlerne fra pipedampen
og fattigdom og mager kind -
den ungdomsstemning, dyb og stille,
som jeg i aften eier givet,
og lever, haabende mod andet,
skal engang dæmre angst i livet - -

Engang, i fremtidssorte nætter
skal stille langs mit lys sig skynde
et nellikskjær - og løv, som sprætter
i haabets bitre unge ynde, - - -
den skal ei være til at gribe,
den fryvils lille sommerving;
den slukner i et streif, en stribe
med bud om alt og ingenting!


Men der er deri ingen lære,
og ingen Panacé man har -
i det man er, der maa man være;
man kan ei være føre var
med det at aande og at leve
av al sin kraft i livets strøm
for saa engang i angst at bæve
og gribe vissen mod en drøm!

(Digte 1909)

5 comments:

Ingrid said...

Ännu en vacker dikt....

thauke2 said...

Tenk å kunne si så mye vesentlig om livet, men ha så store vansker med selv å leve. (Kommentaren er sterkt preget av inntrykket jeg har etter at jeg leste Wandrups biografi noen år tilbake- hvor etterrettelig er den?!)

Bai said...

Eg har ikkje lese Wandrup sin biografi, men det er jo mange som har hatt mykje vesentleg å seie om livet og store vanskar med å leve. Av og til innbiller eg meg at dei fleste store kunstnarane har hatt vanskeleg for å meistre livet. Men det er jo ein heilt anna diskusjon - Olaf Bull har skrive mange vakre tekstar.

thauke2 said...

Jovisst er teksten vakker, og jeg vet han har skrevet mye som fortjener den betegnelsen, da jeg faktisk har brukt en del tid på en samling med utvalgte dikt av B, men det er da mer enn det å si - eller?
Jeg mener f.eks her er en sårhet, men kanskje det også kan inkluderes i det vakre!?

Bai said...

Thauke, det er mykje meir å seie om diktet, enn at det vakkert. Det er heilt sant. Det er sårt. Det er fullt draum og lengsel om noko anna. For meg er det dette som gjer det vakkert, denne såre og lengtande stemninga som blir skrive fram i diktet. Eller kanskje det blir meir riktig å seie at det er måten dette såre og lengtande er skrive på, som gjer diktet vakkert. For det såre og lengtande er kanskje ikkje vakkert i seg sjølv.